Delingsøkonomi eller digital Taylorisme?

Mange beskylder deltakere i delingsøkonomier som Uber og AirBnB for skatteunndragelse og ulovlighet. Men det er en annen, mye mer truende side av delingsøkonomien som man snakker forholdsvis lite om. Delingsøkonomien representerer en gjeninnføring av Taylorisme i digitalt format, samtidig som man prøver å fremstille disse plattformene som en bærekraftig løsning på verdensproblemer.

Uber, AirBnB og lignende delingsplattformer blir en suksess fordi de klarer å forenkle, standardisere og anonymisere varer og tjenester. Alle med en bil i nærheten av Oslo S kan kjøre den neste passasjeren som venter der. Søk på Paris i AirBnB og du finner hundrevis av ledige, personlige leiligheter for din neste ferie. Gå til Turo.com og du finner en i Dallas TX som vil leie sin Mustang 1974 til deg neste uke. Alt dette er blitt mulig fordi oppgaver som det å gi skyss, leie ut leilighet, og leie en bil blir standardisert, internasjonalisert, anonymisert og forenklet.

Det er ikke grense for hvilke typer oppgaver som kan brytes ned og standardiseres. Invisible Girlfriend er en tjeneste som lar deg utveksle SMS-er med en, ja, usynlig kjæreste. Nyttig tjeneste hvis du ikke klarer å skaffe deg en SMS-glad kjæreste på egen hånd. SMS-ene du får i svar er meget intelligente. De sendes faktisk av mennesker. Når du sender en SMS til din usynlige kjæreste, blir SMS-en sendt videre til en av mange hundre mennesker som sitter og venter på oppdrag. SMS-en din blir tildelt en ledig menneskelig “telefonsvarer”, sammen med litt bakgrunnsinformasjon om deg og en liste over de siste ti SMS-utvekslingene mellom deg og din usynlige kjæreste. Telefonsvareren får fem minutter på seg til å sende deg et svar. Han eller hun får fem cents ($0.05) for arbeidet.

Tjenester som Invisible Girlfriend bygger på såkalte mikro-arbeid plattformer. Den mest kjente er kanskje Amazon Mechanical Turk (AMT). AMT har en API (Application Programmer Interface). API-er er verktøy fra dataverdenen som man tradisjonelt har brukt for å programmere datamaskiner. AMTs API er derimot laget for å programmere mennesker. Du kan bruke AMTs API for å programmere type oppgave, godkjenne eller avslå utført oppgave, og betale menneskene som utfører oppgaven. Amazon kaller dette AAI, Artificial Artificial Intelligence. På AMTs webside kan du finne såkalte HITs (Human Intelligence Tasks). Eksempel på HIT: Transkriber alle varenavn og beløp fra min Rema 1000-kvittering inn i et skjema. Lønn: $0.08 for første 20 varer, bonus $0.01 for hver 4. vare (en virkelig HIT i skrivende stund, dog kvitteringen er ikke fra Rema 1000 men fra Vons Grocery Shop i Mira Loma i California).

Så hva har mikro-arbeid å gjøre med delingsøkonomi? Jo, begge utnytter (IKT) plattformer for å bryte ned og forenkle oppgaver, og for å konkurranseutsette dem—ofte internasjonalt. Dette gjelder ikke bare AMT, men også Uber, AirBnB og andre plattformer innenfor delingsøkonomi. Det er ikke vanskelig å se at dette er Taylorisme, med den forskjellen at nå er det algoritmen som er sjefen (en annen AMT-lignende plattform er Cloudfactory, som faktisk markedsfører seg selv som “An On-Demand, API Driven Workforce”). I følge forskeren Vili Lehdonvirta er slike globale plattformer i ferd med å erstatte nasjonale institusjoner på godt og vondt.  Lehdonvirta mener dette er en naturlig utvikling. Delingsplattformene er mer fleksible enn nasjonale byråkratier. Naturlig utvelgelse gjør at de vil vinne til slutt. Jeg er helt enig. I fremtiden er det ikke bare mine klær som er laget av barn i utviklingsland. Samme barna vil også renskrive mine kvitteringer fra Rema, transkribere visittkortene jeg samlet på min siste konferanse, og tagge mine bilder fra min ferie i Hellas.

Det er positivt at nye forretningsmodeller utfordrer eksisterende gammeldagse modeller, slik Håkon Haugli skriver i CW. Men retorikken rundt bærekraft, såkalt “collaborative consumtion”, at “flere bruker samme ressurs”, er bare retorikk. Det at du og jeg bruker Uber betyr ikke at vi vil kjøre mindre drosje. Det at jeg bruker AirBnB betyr ikke at jeg sparer kloden for CO2-utslipp fra min flytur. Mest sannsynlig vil vi etterhvert kjøre mer Uber-drosjer fordi prisen på Uber-turer faktisk faller stadig vekk. Uber vil kanskje utkonkurrere offentlig transport om ikke så lenge. Det er viktig at vi kaller en spade for en spade.

 

Blog inspirert av BBCs podcast Digital Human fra 11. april, og Håkon Hauglis artikkel i CW.

1 comment for “Delingsøkonomi eller digital Taylorisme?

  1. April 26, 2016 at 16:06

    En kommentar til meg selv: Selv-organiseringen som Jim Whitehurst snakker om i HBR er faktisk frigjørende for mange, og kan virke styrkende for de som trenger en fleksibel arbeidsdag. https://hbr.org/2016/04/the-real-power-of-platforms-is-helping-people-self-organize

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *