Presenting your ideas to a live audience is an excellent occasion for transforming minds. I mean your mind as the presenter and not the minds of your audience. Yes, it is strange, as 99.99% of all advice on giving presentations is about how you, the presenter, can best transform the minds of your audience.
I confess! I am a procrastinator. In my journey toward writing more, I do everything in my power to postpone writing. Most of the time, the things I do instead of writing look very smart and relevant. But their sole purpose is to delay the writing itself.
For some time now, I have observed my academic colleagues adding a Mastodon account link to their X profiles. After mass media coverage around X’s owner and how he operates X, I have also considered whether I should find a new place for my infrequent tweets. After some research and reflection, I decided to stay on X.
During the spring of 2019, I participated in a newly designed pedagogics course organized by our faculty. The course made me reflect on my role as a university teacher. We don’t think much about it. But what we teachers and professor do every day in our offices, lecture rooms and meetings is what at the end of the day makes up a university. This course made me think about how I can best contribute to our university’s prosperity and quality in my everyday conduct. My conclusion is that I should be more than a lecturer.
Common belief these days is that technology is becoming so intelligent that it is replacing smart employees. I think jobs are disappearing because they are outsourced to smart customers. What is left is dumb routine jobs, and robots have always…
Mange som oppmuntrer til digitalisering setter det nærmest som et krav at digitalisering skal ta utgangspunkt i radikalt nye måter å jobbe på. Digitalisering skal for all del ikke resultere i en digital versjon av det man allerede gjør! Det man glemmer er at det er krevende å finne på helt nye måter å jobbe på, og attpå realisere det ved hjelp av digitale støtteverktøy. Derfor kan et krav om å tenke helt nytt virke handlingslammende. Når det gjelder digitalisering må virksomheter kunne balansere inkrementell innovasjon med radikalt ny langsiktig tenking.
Interessant innlegg av Markus Lindholm i Morgenbladet denne uka om evolusjon og islam. Men jeg hadde forventet meg litt mer nyansert analyse av en som signerer sitt innlegg med tittelen “Biolog, PhD”. Innlegget er nedlatende, elitistisk og usaklig. Et viktig budskap tåkelegges av en konfronterende retorikk.
Mange beskylder deltakere i delingsøkonomier som Uber og AirBnB for skatteunndragelse og ulovlighet. Men det er en annen, mye mer truende side av delingsøkonomien som man snakker forholdsvis lite om. Delingsøkonomien representerer en gjeninnføring av Taylorisme i digitalt format, samtidig som man prøver å fremstille disse plattformene som en bærekraftig løsning på verdensproblemer.
Helsedirektoratets Fagrapport om implementering av velferdsteknologi fra 2012 siterer Nis Peter Nissen som sier “velferdsteknologi handler ikke om teknologi… men om mennesker”. Å tolke sitatet bokstavelig kan bety titalls millioner feilinvesterte kroner i digitale velferdstjenester.